Dramateket

SCENE 1

(Soverom. FRU HAKKETID og HERR HAKKETID ser på datteren, HANNA HAKKETID, som sover.)

HERR HAKKETID

Se så nydelig hun her.

FRU HAKKETID

Ja, er hun ikke skjønn? Jeg gleder meg til hvor supertravel hun kommer til å bli hele sommerferien. Hun kommer å få så liten tid, at ikke et eneste sekund kommer til å bli sløst bort. Hver eneste dag, hver eneste time, hvert eneste minutt og sekund kommer til å bli viktigere enn viktigst!

HERR HAKKETID

Ja, hun kommer til å kjenne på hvordan travelhet og opptatthet er en velsignelse for alle og enhver.

(Herr Hakketid ser på klokken.)

HERR HAKKETID

Et minutt igjen!

FRU HAKKETID

Jeg er så spent. Hennes første dag på sommerskolen. Og ikke hvilken som helst skole:

«Supersommerskolen for ekstra travle og begavede barn.» Tenk at vi klarte å få henne inn dit.

HERR HAKKETID

Ja, tenk at vi klarte det.

FRU HAKKETID

Så heldige vi er.

HERR HAKKETID

Ja, heldigere enn heldigst!

(Herr Hakketid ser på klokka.)

HERR HAKKETID

Oj. Nå er klokka snart halv. 10, 9, 8, 7, 6---

FRU HAKKETID OG HERR HAKKETID

5, 4, 3, 2, 1.

(Herr Hakketid holder fram en gong. Fru Hakketid tar fram en trommestikke og slår på gongen. Hanna Hakketid våkner vettskremt opp av gonglyden.)

HANNA

Wæææ!

FRU HAKKETID OG HERR HAKKETID

God morgen, skatt!

FRU HAKKETID

Du har 1 minutt og 5 sekunder å ta på deg klærne fra - NÅ!

(Fru Hakkektid og herr Hakketid står med hver sin stoppeklokke og følger med tiden.

En trøtt Hanna iført undertøy reiser seg opp. På gulvet ligger klærne hennes i rekkefølge: Bukse, T-skjorte, sokker. Hanna tar på seg klærne så fort hun kan. Fru og herr Hakketid roper og heier på Hanna, mens hun tar på seg klærne.)

HERR HAKKETID OG FRU HAKKETID

Heia, heia, heia, heia, heia!

HERR HAKKETID

Det kan bli ny rekord! Det kan bli ny rekord!

FRU HAKKETID

Kom igjen, Hanna! Skynd deg! Du kan raskere enn dette!

HERR HAKKETID

Fort deg, fort deg, fort deg!

HERR HAKKETID OG FRU HAKKETID

Heia, heia, heia, heia!

(Hanna har fått på seg alle klærne.)

HANNA

Ferdig!

HERR HAKKETID

1 minutt og 3 sekunder! Det ble 1 minutt og 3 sekunder!

FRU HAKKETID

Hurra! Dette er så bra, Hanna! Hele 2 sekunder fortere. Så flink og rask du er!

HERR HAKKETID

Ja, dette må feires med et raskt hurrarop. På start – en, to, tre!

(Herr og fru Hakketid klapper i hendene mens de sier hurra.)

HERR OG FRU HAKKETID

(fort.) Hurra, hurra, hurra, hurra, hurra!

(Fru Hakketid tar fram et skjema.)

FRU HAKKETID

Da har vi spart inn 2 sekunder. Hvor skal vi plassere de 2 sekundene?

HERR HAKKETID

Jeg foreslår at vi flytter de 2 sekundene på tannpuss. Da får hun pusset den venstre fortanna litt ekstra. Tannlegen sa som kjent på sist kontroll at hun var litt bekymret for den tanna.

FRU HAKKETID

Utmerket. Et glimrende forslag. Er forslaget enstemmig vedtatt?

(Fru og Herr Hakketid rekker opp hånden.)

FRU HAKKETID

Hanna, du rekker ikke opp hånda. Har du et bedre forslag?

HANNA

Ja, jeg tenkte kanskje jeg kunne få sove 2 sekunder lengre om morgen.

FRU HAKKETID

Hvorfor vil du det? Du sover akkurat lenge nok og kort nok.

HERR HAKKETID

Ja, hvorfor vil du det?

HANNA

Noen ganger når dere vekker meg, så er jeg midt i en fin drøm. Jeg ønsker bare å drømme litt lenger.

HERR HAKKETID

Drømmer du, Hanna?

FRU HAKKETID

Hva?! Har du drømmer?

HANNA

Ja, jeg drømmer nesten hver natt. Gjør ikke dere?

FRU HAKKETID

Selvfølgelig ikke. Å drømme, det er å sløse med tiden. Når vi sover så skal vi være effektive, og ikke sløse bort tiden med drømmer.

HERR HAKKETID

Hva drømmer du om da, Hanna?

HANNA

Det er forskjellig. I natt så drømte jeg om at jeg satt på en stein.

HERR HAKKETID

Du satt på en stein?

HANNA

Ja.

FRU HAKKETID

Hva gjorde du på den steinen?

HANNA

Ingenting.

FRU OG HERR HAKKETID

(sjokket.) Ingenting!

HANNA

Ja, ingenting.

FRU HAKKETID

Med andre ord, du sløste med tiden. Ingen produktivitet, ingen effektivitet.

HERR HAKKETID

Nå er jeg meget skuffet over deg, Hanna. Sitte slik på en stein og gjøre ingenting.

HANNA

Det var jo bare en drøm da. Det var ikke virkelighet.

FRU HAKKETID

Uansett, så sløste du med tiden. Du må slutte å drømme om natta, og heller sove effektiv og korrekt. Drømming er tullball.

HERR HAKKETID

Ja, å sitte slik på en stein er ikke bra. Alle vet at når man sitter og gjør ingenting, så vil man til slutt begynne å kjede seg. Det er farlig og skadelig å ha det kjedelig!

(Fru Hakketid gisper sjokkert når Herr Hakketid sier «kjede seg».)

HANNA

Hva betyr det?

HERR HAKKETID

Hva da?

HANNA

Hva betyr «å kjede seg» og «kjedelig»?

(Herr Hakketid forstår at han har sagt noe han ikke skulle ha sagt, og ser engstelig bort på Fru Hakketid.)

FRU HAKKETID

Hva betyr hva?

HANNA

Det pappa sa?

FRU HAKKETID

Hva da?

HANNA

Kjedelig. Hva betyr kjedelig?

FRU HAKKETID

Sa du det?

HERR HAKKETID

Sa jeg det?

HANNA

Ja, det gjorde du.

HERR HAKKETID

Nei, det kan jeg ikke huske.

FRU HAKKETID

Ikke jeg heller. Du må nok ha hørt feil, Hanna.

HERR HAKKETID

Ja, du må nok ha hørt feil.

FRU HAKKETID

Det var noe annet du sa. Var det ikke det?

HERR HAKKETID

Ja, det var det absolutt.

HANNA

Så hva sa du da?

FRU HAKKETID

Kålrabi. Det var det pappa sa.

HERR HAKKETID

Ja, det var det. Jeg husker det nå. Jeg sa kålrabi.

HANNA

Men det gir jo ingen mening.

FRU HAKKETID

Jo, det gjør det. For kålrabi er sunt.

HERR HAKKETID

Og godt.

FRU HAKKETID

Ja, det er det. Så vi har bestemt at vi skal spise det til frokost i dag. Det var derfor pappa snakket om kålrabi, fordi han har gledet seg sånn til å spise kålrabi i dag, isteden for en brødskive med makrell i tomat.

HERR HAKKETID

Ja, det har jeg. Jeg har drømt om det i hele natt.

HANNA

Men dere sa jo at det å drømme er tullball?

(Herr Hakketid forstår at han har forsnakket seg igjen, og ser fortvilet bort på fru Hakketid.)

FRU HAKKETID

Ikke når man drømmer om noe sunt.

HERR HAKKETID

Nei, ikke da.

FRU HAKKETID

Dessuten er kålrabi så bra for din venstre fortann. Det gjør tannen sterk og sunn.

HANNA

Men---

FRU HAKKETID

Da er det frokost!!

SCENE 2

(Skolegård. En engstelig gutt, FREDRIK REDDIKK, har på seg knebeskyttere, albuebeskyttere og sykkelhjelm. Det er også surret bobleplast rundt magen, armene og benene hans. Moren til gutten, FRU REDDIKK, kommer gående på høyhælte sko. Hun har på seg knebeskyttere, albuebeskyttere og sykkelhjelm.)

FRU REDDIKK

Da har jeg sjekket hele skolen for farer. Potensiell katastrofe nr. 1. Jeg fant en sokk i gangen. Den har jeg plukket opp og lagt på en hylle. En sokkekatastrofe har dermed blitt forhindret, og du vil ikke være så uheldig å skli på sokken, falle om på rompa og brekke lårhalsen. Potensiell katastrofe nr. 2. I klasserommet fant jeg en tegnestift som hadde falt ned fra oppslagstavlen. Den har jeg satt tilbake på oppslagstavlen. En tegnestiftkatastrofe er dermed blitt avverget, og du vil ikke være så uheldig å tråkke på tegnestiften, hoppe rundt av smerte på en fot, miste balansen og falle om på en pult, treffe hjørnet på pulten med øynet, slå istykker øyet og bli blind.

FREDRIK

Er alt trygt da, mamma?

FRU REDDIKK

Ja, da er alt trygt. Siste kontroll. Tunge ut!

(Fredrik strekker tungen ut.)

FRU REDDIKK

Si A.

FREDRIK

Aaaaaaa.

(Fru Reddikk titter oppi halsen til Fredrik.)

FRU REDDIKK

Hvordan er mandlene?

(Fredrik kontrollerer mandlene sine med hendene.)

FREDRIK

Ingen hevelse.

FRU REDDIKK

Godt. Da er du klar for sommerskolen. Alle de andre elevene har allerede gått inn, så da vil du ikke bli knuffet over ende i korridoren av uforsiktige elever som vil gå forbi deg.

(Hanna, Herr Hakketid og fru Hakketid kommer marsjerende inn.)

FRU REDDIKK

Vent! Der kommer det en elev til. Vi tar og venter til hun har gått inn i skolebygget, slik at du ikke snubler i benene hennes.

(Hanna, herr Hakketid og fru Hakketid stopper. De steller seg rett på en linje.)

HERR HAKKETID

God morgen. Skal sønnen din også begynne på: «Supersommerskolen for ekstra begavede og travle barn»?

FRU REDDIKK

God morgen, til dere også. Ja, det skal han. Fredrik er meget begavet og travel, travel, travel dagen lang.

FRU HAKKETID

Det er våres Hanna også. Hun er usedvanlig begavet og travel, travel, travel, travel, travel, travel, travel året rundt. Hanna har ikke hatt et ledig øyeblikk på ett år.

FRU REDDIKK

Fredrik har ikke hatt et ledig øyeblikk på to år.

FRU HAKKETID

Så jeg ett år? Jeg mente tre.

FRU REDDIKK

Sa jeg to år? Jeg mente fire.

FRU HAKKETID

Flott!

FRU REDDIKK

Fint!

(Fru Hakketid og fru Redikk ser hissige på hverandre.)

HERR HAKKETID

Men det er uhøflig av oss å ikke å hilse ordentlig. Dette er min kone fru Hakketid, min datter Hanna Hakketid og mitt navn er herr Hakketid.

(Herr Hakketid rekker ut hånden.)

FRU REDDIKK

Vent! Har dere vasket hendene? Hverken jeg eller Fredrik har tid til å bli syke.

FRU HAKKETID

Selvfølgelig har vi det. Vi har heller ikke tid til å bli syke. Vi vasker dem alltid med grønnsåpe før vi drar hjemmefra og når vi kommer hjem.

FRU REDDIKK

Flott!

FRU HAKKETID

Fint! Da får vi vel hilse?

HANNA

Mamma, jeg glemte å vaske hendene da vi skulle dra hjemmefra.

FRU HAKKETID

(forskrekket.) Hva?! Glemte du? Hva i all verden gjorde du på badet da?

HANNA

Jeg glemte bort tiden. Jeg drømte, eh, jeg mener jeg funderte på---

FRU HAKKETID

Du glemte deg bort?! Du glemte deg bort?! Er du klar over alle sekundene og minuttene du sløste bort på badet til ingen nytte!

HANNA

Det var ikke meningen. Unnskyld. Det kommer ikke til å skje igjen. Det var bare det at jeg tenkte på hva ordet kjed---

(Fru Hakketid ser forskrekket på Hanna og avbryter henne før hun får sagt ordet «kjedelig».)

FRU HAKKETID

Jeg beklager dette altså. Dette er ikke lik Hanna.

HERR HAKKETID

Nei, dette er absolutt ikke lik henne.

FRU REDDIKK

Det går bra. Vi får alle håndhilse unntatt Hanna.

(Fru Reddikk rekker ut hånda mot Herr Hakketid.)

FRU REDDIKK

Herr Hakketid, mitt navn er fru Reddikk.

HERR HAKKETID

Gledelig.

FRU REDDIKK

Hyggelig.

(De slutter å håndhilse.)

FRU REDDIKK

Og dette er min sønn Fredrik Reddikk.

(Herr Hakketid rekker ut hånden til Fredrik. Fredrik blir stående uten å rekke ut hånda.)

FRU REDDIKK

Fredrik, da hilser vi pent på Herr Hakketid.

FREDRIK

Jeg kan ikke.

FRU REDDIKK

Du kan ikke?

FREDRIK

Jeg glemte også å vaske hendene før vi dro hjemmefra.

FRU REDDIKK

(sjokkert.) Hva?! Men du glemmer da aldri og vaske hendene dine? Hva er dette for noe tulleri?

HANNA

Kanskje han drømte seg bort?

FRU REDDIKK

Drømte seg bort?! Drømte seg bort?! Er det det dere lærer deres datter? At det er greit å drømme seg bort? Glemme tiden?

FRU HAKKETID

Nei, nei, nei! Vi gjør virkelig ikke det.

HERR HAKKETID

Nei, nei, nei. Det har vi aldri gjort.

FRU REDDIKK

Ikke det? Så hvorfor glemte hun seg bort da hun skulle vaskene hendene sine da?

(Til Hanna.) Hanna, hvilket ord var det du tenkte på?

HANNA

Ikke noe spesielt.

FRU REDDIKK

Nei vel, ikke nok med at datteren deres glemmer og drømmer seg bort. Hun nekter å fortelle sannheten også. Det er det jeg kaller en løgner.

HERR HAKKETID

(sint på fru Reddikk.) Nei, nå! Nei, nå!

FRU HAKKETID

Nei, det er Hanna absolutt ikke. Hun er ingen løgner!

FRU REDDIKK

Nei vel, så da kan hun vel fortelle meg hva hun funderte på?

HANNA

Ehh... Det var et ord jeg aldri hadde hørt før. Så jeg lurte på hva det kunne bety.

FRU REDDIKK

Og hvilket ord var det? Og hvor hadde du hørt ordet fra?

HANNA

Ehhh...

FRU REDDIKK

Den som tier er en løgner!

HANNA

Ehhh... Jeg hørte det fra pappa.

FRU REDDRIKK

Og hva var ordet?!

(Hanna ser engstelig på foreldrene sine.)

FRU REDDRIKK

(skriker.) Hva var ordet?!

(Faren nikker skamfull til Hanna.)

HANNA

Ehh... Det var kjedelig. Ordet var kjedelig.

(Fru Reddikk hyler av sjokk. Hun stormer hylende bort til Fredrik og tar hendene over ørene hans.)

FRU REDDIKK

Dere har lært henne det ordet! Hva for slags forferdelige foreldre er dere?!

HANNA

De er ikke forferdelige!

(Fru Reddikk tar hendene sine bort fra ørene til Fredrik.)

FRU REDDIKK

Fredrik, jeg er klar over at du og Hanna skal gå på «Supersommerskolen» i sammen, men jeg forbyr deg å tilbringe noe som helst tid med Hanna. Jeg er virkelig redd for hvilken dårlig og ødeleggende innflytelse hun kan ha på deg. Er det klart?!

FREDRIK

Ja, mamma.

FRU REDDIKK

(til Fredrik.) Godt. (Til Herr og fru Hakketid.) Herr og fru Hakketid, jeg er sjokkert og forferdet og må nok ta en sovetablett for i hele tatt å kunne få sove i kveld. Dette ordet, dette forferdelige ordet, er et ord jeg aldri ville finne på å si, så jeg kan betrygge dere om at denne sjokkerende hendelsen ikke vil bli spredd videre.

HERR HAKKETID

Tusen takk for det, fru Reddikk.

(Fru Reddikk ser på klokken sin.)

FRU REDDIKK

Jeg er etter tidskjemaet mitt. (Til Fredrik.) Puss, puss.

(Fru Reddikk kysser ut i lufta på hver side av Fredrik.)

FRU REDDIKK

Husk – vi har ikke tid til at du blir skadet og sykemeldt. Så pass deg nå for trappetrinnene, dører som plutselig går opp og våte flekker på gulvet på guttetoalettet.

FREDRIK

Det skal jeg mamma. Jeg lover. Ha det bra!

FRU REDDIKK

Ha det bra!

(Fru Reddikk går.)

HANNA

Unnskyld, pappa.

HERR HAKKETID

Det går bra, Hanna. Du er ingen løgner, så det var riktig av deg å si sannheten. Men lov meg at du aldri sier det ordet igjen.

(Hanna har den ene hånden bak ryggen. Hun skjuler et jugekors, som bare Fredrik ser.)

HANNA

Det lover jeg.

SCENE 3

(Friminutt på sommerskolen. Hanna sitter og leser i en bok. Fredrik kommer bort til henne.)

FREDRIK

Hva leser du?

(Hanna svarer ikke.)

FREDRIK

Hva leser du?

(Hanna svarer ikke.)

FREDRIK

Hei du, det går fint. Du kan prate til meg. Jeg skal ikke si noe til mamma.

HANNA

Lover du det?

FREDRIK

Jepp. Det gjør jeg. Og jeg har ikke noe jugekors gjemt bak ryggen. Så du kan stole på meg.

(Fredrik viser fram hendene sine.)

HANNA

Så du jugekorset mitt?

FREDRIK

Ja, det gjorde jeg. Hvorfor gjorde du det egentlig?

HANNA

Fordi jeg vil finne ut hva ordet betyr.

FREDRIK

Hvorfor det?

HANNA

Et ord som tydelig er så forbudt å si og snakke om, må være et kjempe spennende ord. Blir ikke du nysgjerrig?

FREDRIK

Jo, litt. Hva tror du at det kan bety?

HANNA

Jeg vet ikke helt. Jeg tror det kanskje er en ting.

FREDRIK

Som hva da?

HANNA

Kanskje en hemmelig ting. Noe som er forbud å eie eller noe som er farlig eller noe som er gøy å ha eller noe som er--- Nei, jeg vet ikke helt.

FREDRIK

Kanskje det er en slange?

HANNA

Hvorfor tror du at det er det?

FREDRIK

En gang så fant jeg en slange og tok den med hjem. Det likte ikke mamma, hun hylte og sa: «Det er forbudt. Strengt forbudt!» Så jeg måtte legge slangen ut i skogen igjen.

HANNA

Slange var et bra forslag, men jeg tror det ikke er det.

FREDRIK

Kanskje det er noe man gjør? Et verb. Slik som hoppe, hinke, hamre, hogge.

HANNA

Eller kanskje det er noe man er?

FREDRIK

Eller kanskje det er et ord som beskriver noe. Et adjektiv. Slik som snålt, søt, surt, stort, svart.

HANNA

Ja, kanskje det. (Kort pause.) Hadde du virkelig ikke vasket hendene dine?

FREDRIK

Jeg hadde vasket dem.

HANNA

Hvorfor sa du at du ikke hadde gjort det da?

FREDRIK

For å redde deg fra mamma. Hun kan bli litt oppjaga noen ganger.

HANNA

Det kan mine foreldre også bli.

FREDRIK

Så hvordan skal du finne ut hva ordet betyr?

HANNA

Jeg vet ikke ennå. Men jeg finner det nok ut.

SCENE 4

(Malersal på sommerskolen. Det står staffelier rundt i rommet. Hanna, Fredrik og tre andre elever, TATJANA, JESSICA og ALAN, står og maler og ser på et grønt eple som er plassert på et lite bord foran dem. Kunstlæreren FRØKEN SMACK går rundt og titter på bildene de maler.)

FRØKEN SMACK

En kunstner må ha sans for detaljer. En kunstner må gjengi virkeligheten med omtanke og skjønnhet. Barn, som dere ser er eplet grønt. Med det er ikke en hvilken som helst farge. Det er eplegrønt. Det vil si ikke grønt som gresset, ikke grønt som grantreet eller ikke grønt som avokadoen. Med andre ord, eplegrønt.

(Tatjana rekker opp hånden.)

FRØKEN SMACK

Ja Tatjana, hva lurer du på?

TATJANA

Hva med grønt som snørr? Sist gang jeg var syk, så fikk jeg grønt snørr. Ikke blank eller gult, men grønt. Det syntes jeg var så spennende at jeg samlet alt i et norgesglass og viste det til biologilæreren min og han sa at--

FRØKEN SMACK

Takk, takk, takk Tatjana. Det var en veldig interessant fortelling, men det er ikke den fargen vi er ute etter her. Det er eplegrønt.

(Jessica rekker opp hånden.)

FRØKEN SMACK

Ja, Jessica?

JESSICA

Jeg fikk også grønt snørr engang da jeg var syk, men jeg fikk ikke bare grønt snørr, jeg fikk også grønt slim. Sånne store, slimete slimklumper som jeg måtte harke opp fra halsen for å få det opp. (Jessica lager harkelyder.) Noen ganger var slimet mørkegrønt, andre ganger lysegrønt og en gang så---

FRØKEN SMACK

Takk, takk, takk til deg Jessica for den utfyllende opplysningen. Men det er ikke den grønnfargen vi er ute etter her. Det er eplegrønt.

(Alan rekker opp hånden og vifter ivrig med den.)

FRØKEN SMACK

Ja, Alan?

ALAN

En gang jeg var---

FRØKEN SMACK

Vent! Hva har du tenkt til å fortelle? Det er vel ikke om snørr eller slim?

ALAN

Nei, frøken Smack. Det er det ikke.

FRØKEN SMACK

Bra.

ALAN

Det er om spy. Jeg spydde en gang grønt etter å ha spist en kilo med grønt godteri. Fargen var helt selvlysende og den---

FRØKEN SMACK

(irritert.) Takk, Alan! Det holder. Vi ser alle for oss den selvlysende grønnfargen, men det er ikke den fargen dere skal male. Det er eplegrønt!! Er det forstått?

ALLE BARNA

Ja, frøken Smack!

FRØKEN SMACK

Bra. Da forsetter dere med å male. Dere blander gult og blått i sammen til dere får den perfekte fargen av eplegrønt.

(Jessica rekker opp hånden.)

JESSICA

Dersom jeg blander gult, blått og rødt, blir det brunt da?

FRØKEN SMACK

Ja, det blir det.

JESSICA

Flott! Da skal jeg male en feit brun mark som kommer ut av eplet.

TATJANA

Oj, oj, oj. Det vil jeg også!

ALAN

Og jeg! Jeg skal male to. Nei tre, jeg skal male tre. Pluss fluebæsj.

JESSICA

Oj, det vil jeg også!

TATJANA

Og jeg! Dette blir bra. Det blir kjempe bra! Mormor kommer til å bli så glad når hun får et eple med mark og fluebæsj. Eller hva tror du, frøken Smack?

FRØKEN SMACK

Hva jeg tror?! Hva jeg tror? Dere er kanskje begavede når det gjelder matte, fysikk og kjemi. Og det skal dere være glad for. Men når det gjelder kunst – art – der har dere null talent. Zero. Finito!

(Alan rekker opp hånden.)

FRØKEN SMACK

Ja?

ALAN

Der tror jeg frøken Smack tar feil. Bare se den fluebæsjen Jessica har malt. Den ser akkurat ut som ekte fluebæsj. Bare se selv!

FRØKEN SMACK

Jeg må ha luft! Jeg må ha luft!!

(En rasende frøken Smack går stormende ut av rommet.)

ALAN

Hva gikk det av henne?

JESSICA

Vet ikke.

TATJANA

Aner ikke.

(Alle ungene maler videre.)

ALAN

Ferdig!

(Alan reiser seg opp og ser på bildene de andre har tegnet.)

ALAN

Den meitemarken var kjempe fin, Tatjana.

TATJANA

Takk. Etterpå skal jeg male et lik som ligger og råtner. Og da skal jeg male enda flere meitemarker.

ALAN

Kult.

(Alan titter på tegningen til Hanna.)

ALAN

Hvor er maleriet av eplet?

HANNA

Der. (Hanna peker på et ark som ligger på gulvet.) Jeg er ferdig med den.

ALAN

Hva er det du har skrevet? Kjedelig? Hva betyr det?

HANNA

Jeg vet ikke. Det er det jeg prøver å finne ut av. Er det noen av dere som vet hva kjedelig betyr?

JOHANNE

Nei, jeg har aldri hørt det før.

TATJANA

Ikke jeg heller.

ALAN

Så det er et mysterium. En gåte. Så spennende. Lurer på hva det kan bety?

JESSICA

Hvorfor tar du ikke bare og slår det opp i ordboka?

FREDRIK

Det har vi allerede gjort. Og der det skulle ha stått var det strøket over med svart tusj.

TATJANA

Har dere sett i andre ordbøker?

HANNA

Ja, vi har sett i ordbøkene vi har hjemme, vi har sett i ordbøkene på biblioteket og i bokhandelen.

FREDRIK

I de nye ordbøkene er ikke ordet der i det hele tatt. I de gamle ordbøkene er det strøket over, så man ikke kan se hva det står.

ALAN

Mystisk.

JESSICA

Så rart.

TATJANA

Hvorfor spør dere ikke bare en voksen? De må jo vite hva det er.

FREDRIK

Det har vi prøvd.

HANNA

Men da får vi alltid samme reaksjon.

ALAN

Hvordan reagerer de da?

(Frøken Smack kommer inn igjen.)

FREDRIK

Bare se selv. Følg med nå.

HANNA

Frøken Smack, jeg lurer på en ting.

FRØKEN SMACK

Hva da? Det har vel ikke noe med grønnfargen å gjøre?

HANNA

Nei, det har det ikke.

FRØKEN SMACK

Eller brun? Det har vel ikke noe med brunfargen å gjøre?

HANNA

Nei, det har det ikke.

FRØKEN SMACK

Bra. Hva lurer du på, Hanna?

HANNA

Jeg lurer på hva ordet kjedelig betyr.

(Frøken Smack hyler høyt og stormer ut igjen.)

JESSICA

Skjer det alltid?

HANNA OG FREDRIK

Jepp.

ALAN

Mystisk.

JESSICA

Så rart.

TATJANA

Hm... Dere har nok spurt feil slags voksenperson. Dere må spørre noen som er litt annerledes.

ALAN

Ja, noen som er utenom det vanlige.

JESSICA

Ja, noen som er ikke tenker og oppfører seg som alle andre.

FREDRIK

Hvem skulle det ha vært?

HANNA

Jeg tror jeg vet det.

FREDRIK

Hvem da?

HANNA

Haldis Hartid og Hildur Hartid.

FREDRIK

Hvem er de?

HANNA

Mine tanter og pappas tvillingsøstre. Jeg har ikke sett dem siden jeg var 6 år. Da de gav meg en levende kalkun i bursdagspresang.

ALAN

Kult!

JESSICA

Stilig!

HANNA

Det syntes jeg og tante Haldis og Hildur også, men ikke mamma og pappa. Kalkunen satt seg på pappas hode og la et egg, som knuste og rant nedover silkedressen hans. Deretter flakset kalkunen rundt i stua, og rev ned alle porselensvasene mamma hadde malt, så de ble knust. Så satte den seg midt oppi bløtkaka, og begynte å spise av den. Og til slutt hylte den i øret til pappa, så han nesten fikk tinnitus.

TATJANA

Wow! Så kult! Jeg skal aldri ønske meg en hund, katt eller marsvin igjen. Heretter skal jeg bare ønske meg en kalkun til bursdagen min.

ALAN

Jeg også!

JESSICA

Jeg også!

SCENE 5

(Hjemme hos Tante Haldis og Hildur. Det står tekopper og stabler med bøker over alt. Malerier og ark ligger slengt rundt omring på gulvet.)

HANNA

Hallo? Tante Haldis? Tante Hildur?

FREDRIK

Hallo?

HANNA

Hallo? (Kort pause.) Nei, de er nok ikke her.

FREDRIK

Men døra sto jo oppe?

HANNA

Ja, men det stod ikke akkurat «velkommen inn» på dørskiltet. Det stod: «Stikk din imbesile igle! Pell deg vekk og kom aldri tilbake!»

FREDRIK

Kanskje de bare har hatt en litt dårlig dag, og bare har glemt å ta ned skiltet igjen?

HANNA

Neppe. (Kort pause.) Hallo?! Tante Haldis? Tante Hildur? Hallo?

FREDRIK

Nei, de er ikke hjemme. Hva gjør vi da? Skal vi dra herfra?

HANNA

Nei. De dukker nok opp til slutt.

(Hanna og Fredrik begynner å titte rundt. Hanna tar opp en bok.)

HANNA

(leser.) «101 måter å gjøre ingen verdens ting.»

FREDRIK

Hæ? Gjøre ingenting?

HANNA

Ja.

(Hanna legger fra seg boka. Hun tar opp en annen.)

HANNA

(leser.) «Hvordan mislykkes best, og bli et vellykket surrehode.»

FREDRIK

Står det virkelig det?

HANNA

Ja.

FREDRIK

Merkelig bok.

HANNA

Denne her er enda bedre: «Lev livet uten en smart plan.»

FREDRIK

Eller hva med tittelen på denne: «Våg og vær bedriten dårlig i alt det du gjør!» Tantene dine har noen pussige lesevaner må jeg si.

HANNA

Ja.

(Fredrik tar opp et maleri som ligger på gulvet. Hanna og Fredrik studerer bildet. Uten at de merker det, kommer tantene listende bak dem.)

FREDRIK

Hva tror du dette skal forestille egentlig?

HANNA

Jeg vet ikke. Kanskje en ku?

FREDRIK

Eller hva med en giraff?

HANNA

Jeg tror det kan være en sau.

FREDRIK

Hva med en gresshoppe?

HANNA

Ja, det kan det også være.

(Tante Hildur har en sprettert rettet mot Hanna. Tante Haldis har en sprettert rettet mot Fredrik.)

TANTE HALDIS

Frys!

(Hanna og Fredrik skvetter og hyler.)

TANTE HILDUR

Ikke rør dere en millimeter, ellers så smører vi dere inn med gjæret billemos!

HANNA

(visker til Fredrik.) Hæ? Sa hun eplemos?

TANTE HILDUR

Nei, jeg sa billemos. Det er mos laget av biller.

FREDRIK

(forskrekket.) Drikker dere billemos?

TANTE HALDIS

Nei, vi drikker bare urtete. Men kanskje dere har lyst til å smake billemos?

FREDRIK OG HANNA

(redde.) NEI!

TANTE HILDUR

Det var synd, for vi har 2 liter med billemos stående på kottet. Hvem er dere, og hva vil dere?

FREDRIK

Jeg er Fredrik og jeg er kompisen til Hanna.

TANTE HALDIS

Hanna hvem?

HANNA

Hanna Hakketid. Niesa deres.

(Hanna snur seg rundt. Tante Hildur skyter på henne med spretterten.)

HANNA

Au! Hvorfor gjorde du det?

TANTE HILDUR

Jeg sa du ikke skulle flytte deg en millimeter.

HANNA

Men du kjenner jo meg? Jeg er ingen fremmed.

(Tante Hildur gransker henne.)

TANTE HILDUR

Nå, jeg vet ikke jeg? Håret ditt er annerledes, nesa di er større, det samme er ørene dine og sist jeg så deg hadde du ikke fortenner. Ergo er du nesten en fremmed.

(Tante Haldis skyter Hanna med spretterten.)

HANNA

Au! Hvorfor gjorde du det?

TANTE HALDIS

Fordi du sender tilbake alle bursdagsgavene vi har sendt deg!

HANNA

Hvilke bursdagsgaver?

TANTE HALDIS

Flotte.

TANTE HILDUR

Fine.

TANTE HALDIS

Fantastiske bursdagsgaver.

HANNA

Som hva da?

TANTE HILDUR

En gang sendte vi deg en kråke. (Kraker som en kråke.)

TANTE HALDIS

En annen gang et esel. (Lager eselhyl).

TANTE HILDUR

Men det beste av alt var det året vi sende deg en geit. (Merker som en geit).

FREDRIK

Oj, det var fine bursdagsgaver.

TANTE HALDIS OG TANTE HILDUR

Vi vet.

HANNA

Jeg har aldri sett de gavene.

TANTE HALDIS

Da tipper jeg at det er de umulige foreldrene dine som har sendt dem tilbake. Forstår ikke hvorfor de ville gjøre noe slikt?

HANNA

Du vet vel at pappa har astma og er allergisk mot dyr?

TANTE HALDIS

Puh! Han er bare en pingle. De kunne i iallfall latt deg sett gavene.

FREDRIK

Men de visste jo at de ikke kunne beholde dyrene. Det er sikkert derfor de ikke lot Hanna se gavene, for da hadde hun bare blitt trist.

TANTE HALDIS

Puh! Jeg syns uansett foreldrene dine er noen pingler.

TANTE HILDUR

Pysepingledingler.

(Tanta Haldis og Tante Hildur går ut igjen.)

HANNA

Tante Haldis? Tante Hildur? Hvorfor gikk de?

FREDRIK

Jeg hadde også gått dersom jeg hadde gitt verdens beste bursdagsgaver, og bursdagsbarnet aldri fikk dem. De er nok veldig skuffa.

HANNA

Tante Haldis? Tante Hildur? Kom tilbake! Jeg er lei meg for at jeg ikke fikk de fantastiske bursdagsgavene, men dere skal vite at uansett hva dere hadde gitt meg, så synes jeg dere er de beste og kuleste tantene i hele verden.

(Tante Haldis og Hildur kommer hoppende inn tilbake. De har på seg hver sin kappe.)

TANTE HALDIS

(glad.) Så det syns du? Jeg er fullrullestendig enig!

TANTE HILDUR

(glad.) Absoluttlutt enig. Hva syns dere om kappene våre?

TANTE HALDIS

Det er vår: «Oj, så gøy! Vi fikk uventet besøk»-kappe.

FREDRIK

Stilig!

HANNA

Super bra!

TANTE HILDUR

Ja, faktisk superduberdippeliduper bra!

TANTE HALDIS

Og uventede gjester byr man alltid på te. Ønsker de unge turtelduene litt deilig urtete?

FREDRIK

Ja, takk.

HANNA

Ja, takk.

TANTE HALDIS

Velg dere en tekopp!

(Hanna og Fredrik titter og tar på tekoppene.)

HANNA

Jeg tar denne!

TANTE HILDUR

Et veldig bra valg. Den koppen kjøpte vi da vi var på reise i Tibet. Det sies at en vis munk malte den ved å hjelp av munnen.

FREDRIK

Hvordan da?

TANTE HILDUR

Han hadde penselen i munnen.

HANNA

Hvorfor malte han ikke med hånda?

TANTE HILDUR

Fordi det er artigere å male med munnen.

FREDRIK

Jeg velger denne!

TANTE HALDIS

Et utmerket valg. Den koppen kjøpte vi da vi var på reise i Egypt. Det sies at en gammel farao har eid den koppen.

FREDRIK

En gammel farao? Men da må koppen være flere tusen år gammel?

TANTE HALDIS

Hmm. Kanskje det bare var et salgstrikslureri fra tekoppselgeren?

TANTE HILDUR

Eller kanskje det ikke var det, og det hviler en forbannelse over koppen? Og faraoen går igjen og biter alle i nesa som drikker av tekoppen hans!

FREDRIK

Ehhh... Jeg tror jeg tar en annen kopp. Jeg tar denne med blomster på.

TANTE HILDUR

Og den ja. Den har vi arvet fra en gammel dame vi ble kjent med da vi var i Alaska. Hun døde av for mye TV-titting.

HANNA

Hvordan døde hun av det?

TANTE HALDIS

Hun hadde en stor, gammel TV og den falt over henne da hun skulle justere lyden. Hun var så liten og tynn at hun ble helt flat som en lompe.

FREDRIK

Ehhh... Jeg tror jeg tar denne isteden. Den med hjerter.